Sommeren er så definitivt over. Skogen står og lyser i gult og fjellene har fått sitt første strøk av hvitt. Det er kaldt og det er tidlig mørkt på kveldene. Og snart må vi stille klokka. Siden jeg ikke orker å forfryser verken fingrer eller kamera, blir det bilder fra en sommer som var og den første smak av høsten.
En nellikstaude, nyplantet i juli.

Bjørkespireahekken i blomst.

Note to self:
Neste sommer må det ryddes kraftig i nedre bed. En lav, gul og fin staude jeg ikke husker navnet på, men som jeg har fått av min svigemor, må holdes i tømmene.

Ser nå i august at det meste av piffen er gått ut av staudene, bortsett fra den på bildet (jeg har navnet et sted). Og astilben, valmuene og noen til.

Oktoberbergknappen trives ikke. I et overmodig øyeblikk kjøpte jeg jo en ny tidligere i sommer. Nå står to og sturer. Må lese meg opp på hvor de kan trives bedre.

Den største sorgen i år er at kjempevalmuesøstera mi aldri ble mer enn ti centimeter før den begynte å bli brun. Merkelig. Den stod så fint i fjor.

Svensken blomstrer! Og rosebuska...
Sistnevnte har hatt lus i sommer. Fysj, så ekkelt.
Skulle sikkert gått løs på den med et eller annet, men kom aldri så langt. Og hva er det beste kuren?

Har også oppdaget lus på valmuene mine! Hva gjør man da?

Noen som vet hva denne heter?
Etter å ha konferert med kloke hagegale damer vet jeg at den heter Sanguisorba obtusa - buttblodtopp/buttaksblom.
60-100 cm. Opprett vekst. Blad med mange lange, butte finner og håret midtnerveunder. Lillarosa blm. i lange, nikkende aks i 8-10. Svært lange pollenbærere. Hardfør. Best på solrik plass med kraftig, noe fuktig jord.

Over en blodstorkenebb i blomstring.
Jeg er veldig glad i astilber, særlig denne mørkerøde.

Ferien er over, sommeren har passert uten smak av sommer, men hagen har holdt det gående, nesten av seg selv. Her er noen oppdateringer.

Mens jeg venter på sommeren...her er noen bilder fra før det begynte å regne. Synes som en evighet siden. Bildet øverst er tilegnet alle som lever et liv i skyggen. Blomsten på bildet under har sikkert et navn. Den bare dukket opp.


































Til venstre: Saxifraga. Nederst: Strandnellik.

Nøkketunge, vet ikke den eksakte arten. Får gule, vakre blomster (nå foreviget i et elendig fotolys.)
Kaller den bare "svensken" fordi mamma fikk med seg avleggere fra Sverige under en av våre mange ferier hos söta bror.


Skogskjegg og solbærbusk og naboens hus.


Fin blanding.


Humla suser og rusk-og-rask-bingen er nesten tømt.




















Syrinen som vi planta om har kommet seg. Jippi!

Rosa fjellvalmue. Denne trodde jeg hadde takket for seg, men nei. Nå vaier den fint, og frøet seg har den også.

Supersøt saxifraga.

Så var det blodstorkenebbet sin tur til å folde ut bladene.

Har vært bortreist ei uke og henger etter med dokumenteringa, men det kommer, det kommer.

Sånt skjer også i nabolaget.

Gudeblomsten er vakker. I virkeligheten er den enda vakrere.
Og fargen mer intens.

Det blir jordbær i år også.

Hvitveis - fra hagen. I solgløtt. Ikke til å tro!

Nå er jeg lei!

Det står en Lewisia i min hage,
mor Lilla, hau, hau...

For noen år siden fikk jeg en akeleie som har så blå at den nesten var svart. Syntes den ble så dyster, så jeg fjernet den. Nå kommer denne opp i stedet. Er den ikke fin?

Saxifraga strekker seg ut over stein.

Dette er en rosa fjellvalmue som jeg trodde hadde sagt takk for seg. Den blomstrer i få dager, er liten, skjør og vakker. Og hardfør. Må huske å få tatt bilde av den i blomst.

Fikk noen avleggere hos en kollega for noen dager siden. De er nå kommet i jorda, men jeg innser at jeg har dårlig med plass.
Hagesildre til høyre.

På tide med noen oversiktsbilder igjen, for nå kommer fargene.

Ei valmue løfter hatten av.

Mine få, men kjære jordbærplanter. På grunn av en lite hjernecelleglipp klippet jeg dem ned før frosten, og ikke tidlig vår. Skrekk og gru. Men jammen ser det ikke ut for at det gikk helt greit.

Det er ikke den store avlinga, men en søt dessert i ny og ned.

Jeg elsker valmuer.
Da jeg skulle kjøpe planter sist, fant jeg dessverre ingen. Dette er vårens første i hagen. Drømmen er en hage full av valmuer.



Men de er vanskelige å fotografere i vind.

Ser denne kjent ut?
En gul bunndekker som er ganske dekorativ. Den slo følge med en annen staude jeg fikk og har det nå med å dukke opp litt uorganisert i et rotebed jeg har.

Etter en dag med regn.

Også hagsesildren strekker seg mot lyset.

Og i dag åpna Smågullkorgen seg. Som ei gul stjerne.



Måtte jukse litt og legge inn nytt og bedre bilde:)

Primula i blomst.
Plener fulle av primula er ikke favoritten min, så jeg håper denne holder seg der den skal. Hvem vet om den rekker å frø seg, så kort tid som den blomstrer. Men grønn er den. Lenge.

Sverdiris som en gang i løpet av sommeren får gule blomster.

Øvre bed 20. mai 2006

Og hva heter så denne?

Stein fra mi snille søster:-)

Close up.