God jul!

... fra nabolaget, der julaften ble en særdeles vellykket affære for store og små.
Ønsker alle ei fortsatt fin romjul!

I fravær av sol

Ha ei fin adventstid!

Hva gjør du med krydderet?

Her i heimen er alt som heter krydder til besvær.
Til tross for relativt nytt kjøkken, var ikke krydderoppbevaringsløsninga optimal.
I dag står krydder i en kurv på benken. Greit nok. Men jeg ønsker meg noe enkelt og genialt. Intet mindre.
Hvordan oppbevarer du krydderet? Linker? Bilder?

Jeg fant denne mens jeg surfet rundt.
Kult!

Her kan du lese framgangsmåten.

Der tida står stille

Frk Høst er himmelsk

Over henne er det bare blått. Den blåfargen høsten gjerne ikler seg når lufta er skarp og alt lukter nytt, nesten som om våren, etter at isen og snøen har trukket seg vekk fra husveggene og den våte jorda begynner å ange.

Nå renser lufta porene, folder blåfargene ut og gjør klar for hvitt, hvitt, hvitt. Men ikke ennå. Ennå skal rognebladene klamre seg til greinene og speile seg i solskinnet. Ennå skal de farge dagene gule og oransje og røde før de må gi slipp, ett for ett, mot gresset, som venter med rim i skjegget.
I år er det ikke bær på rogna . De sier at hun ikke bærer tungt to år på rad. Og derfor blir det en snørik vinter. Alt folk vet.

Jeg vet bare at ingenting er så svimmelt deilig som å ligge på rygg på bakken og stirre på himmelen. Gjennom Søstrene Rogns magiske filter.

Rødming i oktober

Jeg prøver desperat å like høsten. Det går dårlig.
Været er i det minste vakkert om dagen. Kaldt i lufta, men sola varmer såvidt det er. Og på tur skal man.

Vi har et fantastisk sted i nærmiljøet der en gjeng pensjonister har snekret og stått i, og resultatet er blant annet en lavvo der alt du trenger å ha med er niste. 

I går gikk turen dit, men vi benyttet grua ute for å nyte den vakre oktoberdagen.

I dag knipset jeg et par bilder fra hagen, astilben som er blodrød og en evigbergknapp som straks er klar for å rødme, den med. Hvorvidt det skjer før snøen legger seg, gjenstår å se.

Ellers noterer jeg at blogspot har kommet med nytt opplegg for bilder og tekst. Jeg tror jeg liker det.

En siste smak av sommerminner

 

... mens høsten banker på.

Stekte, grønne tomater...

... var en fin film. Jeg har aldri smakt retten og egentlig hadde jeg ikke tenkt å delta denne gangen. Bildene er tatt med mobilen, og lyset på kjøkkenet er grelt. Men de kan jo spises, og siden jordbærene i landet har regnet ned og persillen er spist opp, vel, her kommer Trude Tomat med familie - resultatet av tre tomatplanter (fått i gave) som har levd et litt oversett liv i vinterhagen.

Til sist ble tomatene så tunge at jeg måtte plukke dem av og legge dem i ei skål. Ville de modnes der?

Det ville de.





Og jeg nyter dem på bruchetta, inspirert av denne oppskrifta:

Forrett: Bruchetta med tomat og mozarella ost:

4 skiver loff
4 skiver mozzarellaost
2 tomater
1 rødløk
evt. Balsamico-dressing

Rist loffskivene i en brødrister. Skjær av kantene. Legg 1 skive til hver på hver tallerken. Smøt litt smør på. Legg en skive mozarellaost, så en tynn skive tomat og til slutt en tynn skive rødløk på loffen. Serveres med balsamico-dressing.

Jeg fant den her.

Vind i håret

Forrige helg stakk vi til fjells. Det var deilige atten grader, blåbæra sto i bakken og bød på seg selv, vi hadde vafler og kaffe i sekken. Og kamera. Indian Summer i nord. Til helga kommer den første stormen. Da er det godt å ha et minne som dette.

Den som venter på noe godt....

Hekleri i mørketid

Kanskje noe å gå løs på igjen, nå som kveldene mørkner og brillene må hentes fram.
I vår måtte jeg legge teppeprosjektet bort på grunn av en vond arm. Hvis jeg er veldig forsiktig, så kanskje jeg blir ferdig til jul?



Det var blant annet her jeg først fikk smaken på oldemorruter, og så tok det ene det andre.
Alt er basert på restegarn. Og der har jeg litt å gå på.

Det er den tida nå

Og det kjennes vemodig.
Særlig for et vårbarn.

Jeg ser mørket komme krypende med teppet på slep, men jeg vil ikke slumre.
Jeg vil ikke fryse, jeg vil ikke smelte snøkrystaller på tunga, jeg vil bare kjenne livet boble av lys og lyst.

Men soppen sopper og blåbæra bærer neppe over med meg, den heller.

Men søt er den.

Soppen? Den er navnløs. Eller?

Mer sommeridyll

Den gode sommervarmen i nord synger nå på siste verset.
Det vil si - i skrivende stund skinner sola godt, men langtidsvarselet lover regn og kjøligere vær. Likevel - vi har ikke lov til å klage etter uker og uker med temperaturer på tjuetallet, grilling og bading og den barnslige gleden det er å plukke søte, modne jordbær fra egen hage.

Jordbærene har fått "nytt liv" etter at de led voldsomt den første sommeren etter utbygginga. For mannen som kom med pukk ga vel en god dag i at han lempet lasset rett i bedet. Hmpf!

Nå er det uansett glemt. Alt går over! Og til neste sommer utvider vi med flere planter.

Her er noen flere motiver å titte på for den som vil.



En liten steindetalj.


Sommerblomster fra svigermor.



Broddbergknapp i blomst.




Utsikt fra ei nordnorsk brygge i sydentemperatur.

Fotoraid i hete kvelder

Det går litt etter ketchup-prinsippet på mine breddegrader for tida, men det får stå sin prøve.
Her er et lite knippe fra fotovandringa de siste kveldene.



Strandnelliken synger på siste rosa verset. Har vokst seg stor og fin i sommer.




En bergknapp jeg ikke holder en knapp på hva navnet angår...




Krypslør! Fantastisk vakker og stor og duvende.




Moskuskattosten i sein sol (t.v.) og mine elskede valmuer.




En favoritt. Kaukasuskrage.



Liten og unnselig, men fin lell. Også i navnet: Karpatsordanella. Det er nesten så jeg står i giv akt.




Bær fra egen hage. Søøøøøte!



Og mer venter...



En sliten rosekrage. Satt i skammekroken nedenfor garasjen. All by herself. Men klager hun?




Sitrontimian. Kan man spise den?



Og porselensblomsten blomstrer trofast. Og rører hjertet dypt.


Og i morgon er atter ein dag...

Frøken Rose

Moseplassen arrangerer den uhøytidelige konkurransen Frøken Rose, og denne gangen skal jeg hive meg med. Ene og alene fordi jeg har ei rosebusk som blomstrer så vakkert utenfor stuedøra.

Therese Bugnet - jeg regner med den har fått navnet fordi den bugner av roser, kom i hus for få uker siden, og etter et lettere luseanfall (som ble kurert med grønnsåpedusj), står den nå og gjør seg til i sommervarmen.

Og jeg er allerede lettere betatt. Om følelsen er gjensidig, vil tida vise. Spesialbehandling har hun ikke fått, jeg er altfor utålmodig med sånt. Men jeg hvisker henne søte ord i øret.


Hun får hete Regine, som betyr dronning.

Sommer, sommer, sommer!

Vi har - og har hatt - fantastiske temperaturer i nord den siste tida.
Hagen lider derfor litt. Det er rett og slett for varmt for de store krumspringene.
Men noen avleggere er flyttet hit og dit, og noen bilder har jeg tatt.
Måtte varmen vare lenge, lenge!


Pretty, pretty you!

Sjølsådd ringblomst og kjøpt persille - planta i potte.

Syrinen min.

Therese Bugnet - la oss håpe hun vil bugne av roser. (Den første rosa har allerede blomstret av.)

I år har jeg tomater i vinterhagen, takket være en snill kollega som donerte meg tre planter.

Nordnorsk sommerhimmel. Sukk hjerte, men brist ikke.

Eeeelsker pelargonium!

Flere jordbær enn på lenge...

Mannens grillmiks. Nam!

Blått kaos i kasse.