Her er et lite knippe fra fotovandringa de siste kveldene.

Strandnelliken synger på siste rosa verset. Har vokst seg stor og fin i sommer.

En bergknapp jeg ikke holder en knapp på hva navnet angår...

Krypslør! Fantastisk vakker og stor og duvende.


Moskuskattosten i sein sol (t.v.) og mine elskede valmuer.

En favoritt. Kaukasuskrage.

Liten og unnselig, men fin lell. Også i navnet: Karpatsordanella. Det er nesten så jeg står i giv akt.

Bær fra egen hage. Søøøøøte!

Og mer venter...

En sliten rosekrage. Satt i skammekroken nedenfor garasjen. All by herself. Men klager hun?

Sitrontimian. Kan man spise den?

Og porselensblomsten blomstrer trofast. Og rører hjertet dypt.
Og i morgon er atter ein dag...