Det går langsomt fremover

For ett år siden måtte jeg legge slumreteppeprosjektet på is på grunn av betennelse i armen.

I fjor høst var jeg optimist og trodde jeg skulle bli ferdig med det til jul. Å nei. Nå har jeg forsiktig tatt det opp igjen, og tror det kun gjenstår rundt tjue ruter før jeg er i mål. Hvis jeg vil.

Lyset leger alle sår

Pellisene mine har levd et tøft liv i vinter. Det har vært jevnt over iskaldt i vinterhagen, og de har dermed fått nada vann på flere måneder. Forrige helg gikk jeg over dem med saks og hard og kjærlig hånd. Kort i nakken, takk.

Sola er tilbake. Lyset leger alle sår.

Blodfattig bed

Ikke mye sprut over dette mobilbildet, men det dokumenterer i alle fall at det blomstrer i det lille altmuligbedet på oversida av huset.

Dvergakeleie, valmue i ulike valører, bergknapp, forglemmegei, hvitveis, astilbe og en løpsstikkeavlegger som henger med hodet. Men jeg er optimist!

Gratulerer med dagen!

Jammen er det lenge siden nasjonaldagen har vært så solfylt som i år. Men nordavinden gjorde vinterhagen uslåelig. Nye pelargonier er på plass, og nå grønnes det i bråfart ute!