Sommeren er så definitivt over. Skogen står og lyser i gult og fjellene har fått sitt første strøk av hvitt. Det er kaldt og det er tidlig mørkt på kveldene. Og snart må vi stille klokka. Siden jeg ikke orker å forfryser verken fingrer eller kamera, blir det bilder fra en sommer som var og den første smak av høsten.
En nellikstaude, nyplantet i juli.

Bjørkespireahekken i blomst.

Note to self:
Neste sommer må det ryddes kraftig i nedre bed. En lav, gul og fin staude jeg ikke husker navnet på, men som jeg har fått av min svigemor, må holdes i tømmene.

Ser nå i august at det meste av piffen er gått ut av staudene, bortsett fra den på bildet (jeg har navnet et sted). Og astilben, valmuene og noen til.

Oktoberbergknappen trives ikke. I et overmodig øyeblikk kjøpte jeg jo en ny tidligere i sommer. Nå står to og sturer. Må lese meg opp på hvor de kan trives bedre.

Den største sorgen i år er at kjempevalmuesøstera mi aldri ble mer enn ti centimeter før den begynte å bli brun. Merkelig. Den stod så fint i fjor.

Svensken blomstrer! Og rosebuska...
Sistnevnte har hatt lus i sommer. Fysj, så ekkelt.
Skulle sikkert gått løs på den med et eller annet, men kom aldri så langt. Og hva er det beste kuren?

Har også oppdaget lus på valmuene mine! Hva gjør man da?

Noen som vet hva denne heter?
Etter å ha konferert med kloke hagegale damer vet jeg at den heter Sanguisorba obtusa - buttblodtopp/buttaksblom.
60-100 cm. Opprett vekst. Blad med mange lange, butte finner og håret midtnerveunder. Lillarosa blm. i lange, nikkende aks i 8-10. Svært lange pollenbærere. Hardfør. Best på solrik plass med kraftig, noe fuktig jord.

Over en blodstorkenebb i blomstring.
Jeg er veldig glad i astilber, særlig denne mørkerøde.

Ferien er over, sommeren har passert uten smak av sommer, men hagen har holdt det gående, nesten av seg selv. Her er noen oppdateringer.

Mens jeg venter på sommeren...her er noen bilder fra før det begynte å regne. Synes som en evighet siden. Bildet øverst er tilegnet alle som lever et liv i skyggen. Blomsten på bildet under har sikkert et navn. Den bare dukket opp.


































Til venstre: Saxifraga. Nederst: Strandnellik.

Nøkketunge, vet ikke den eksakte arten. Får gule, vakre blomster (nå foreviget i et elendig fotolys.)
Kaller den bare "svensken" fordi mamma fikk med seg avleggere fra Sverige under en av våre mange ferier hos söta bror.


Skogskjegg og solbærbusk og naboens hus.


Fin blanding.


Humla suser og rusk-og-rask-bingen er nesten tømt.




















Syrinen som vi planta om har kommet seg. Jippi!

Rosa fjellvalmue. Denne trodde jeg hadde takket for seg, men nei. Nå vaier den fint, og frøet seg har den også.

Supersøt saxifraga.

Så var det blodstorkenebbet sin tur til å folde ut bladene.

Har vært bortreist ei uke og henger etter med dokumenteringa, men det kommer, det kommer.

Sånt skjer også i nabolaget.

Gudeblomsten er vakker. I virkeligheten er den enda vakrere.
Og fargen mer intens.

Det blir jordbær i år også.

Hvitveis - fra hagen. I solgløtt. Ikke til å tro!

Nå er jeg lei!

Det står en Lewisia i min hage,
mor Lilla, hau, hau...

For noen år siden fikk jeg en akeleie som har så blå at den nesten var svart. Syntes den ble så dyster, så jeg fjernet den. Nå kommer denne opp i stedet. Er den ikke fin?

Saxifraga strekker seg ut over stein.