Livstegn

Basilikumfrøene jeg sådde spirer som bare rakkern!

 
Sirupen jeg lagde til verdens beste drink ble knallgod.

Jeg har fått ny pellis i hus.


Faktisk to. Da får det stå sin prøve at det skal regne resten av uka.

På hell

Og fargen blir ..?

eg skal tie om den begredelige sommeren nordpå. Nesten. Så begredelig kald har den vært at jeg ikke har orket å dyrke hagen. Det kommer flere somrer.

Da skal vi etter planen male kråkeslottet. Det er ikke lenger in med farger. Det hvite råder mer og mer i nabolaget. Vi har rørosrød vinterhage. Den legger føringer. Men hva skal vi velge? Jeg heller mer og mer mot en lys grå farge på resten av huset, der bare det vindushvite står igjen? Har du sterke meninger?

Stillstand

Så langt ser det ut for at vi kan sette en strek over denne sommeren - værmessig. Få gode solskinnsdager, altså. Dermed har det blitt lite hagekos på meg annet enn å klippe plen de dagene det ikke har regnet.

Men jeg har plantet litt. To stykk lavendel er plantet, og to ulike typer astilbe - rød og rosa. Ellers  har moskuskattosten ikke tålt tela, og plenen er preget av isbrann. Ja, ja, det kommer flere somrer.

Hagedag

Det har jeg hatt i dag. Årets første!
Tolv-tretten varmegrader, behagelig vind, et par aha-opplevelser á la "åh, var det her jeg plantet den avleggeren i fjor, hm, mon tro hvordan den vil trives". Med kjøkkensaks i hand (hagesaksa vet jeg aldri hvor er når våren kommer i bråe kast) gikk jeg løs på det jeg torte gå løs på, mens det fløy forbi sommerfugler og kråka svinset i sidesynet.

Kostet oppkjørselen fikk jeg også.
Men fotografere var det ikke tid til. Ikke at det var så mye å forevige. Men valmuen er trofast til stede. Det gjør godt å se det grønne strekke hals fra svart jord.

Snart skin det sol

Det er slett ikke tid for å pusle i hagen på årets 1. mai.
Snøen ligger hvit på plenen, det er grått, det er et par plussgrader, men vi vet - det skifter brått.
For noen dager siden satt jeg i vinterhagen og nøt følgende utsikt.

Jeg har sett en sommerfugl

Jeg har sett en sommerfugl. Jeg har hatt ei diger humle på besøk i vinterhagen. Jeg har sett det spire i mitt luneste bed og ute skinner søndagen. Da trenger jeg ikke ligge under slumreteppet. Kanskje bare henge det ut og la det lufte seg? Ferdig er det i alle fall.

Flueferdig

Å sette farge på dagen

Det går langsomt fremover

For ett år siden måtte jeg legge slumreteppeprosjektet på is på grunn av betennelse i armen.

I fjor høst var jeg optimist og trodde jeg skulle bli ferdig med det til jul. Å nei. Nå har jeg forsiktig tatt det opp igjen, og tror det kun gjenstår rundt tjue ruter før jeg er i mål. Hvis jeg vil.

God morsdag!

Lyset leger alle sår

Pellisene mine har levd et tøft liv i vinter. Det har vært jevnt over iskaldt i vinterhagen, og de har dermed fått nada vann på flere måneder. Forrige helg gikk jeg over dem med saks og hard og kjærlig hånd. Kort i nakken, takk.

Sola er tilbake. Lyset leger alle sår.

Det blir lys

Søndagsbakst

... og riktig godt nytt år!

God jul!

... fra nabolaget, der julaften ble en særdeles vellykket affære for store og små.
Ønsker alle ei fortsatt fin romjul!

I fravær av sol

Ha ei fin adventstid!

Hva gjør du med krydderet?

Her i heimen er alt som heter krydder til besvær.
Til tross for relativt nytt kjøkken, var ikke krydderoppbevaringsløsninga optimal.
I dag står krydder i en kurv på benken. Greit nok. Men jeg ønsker meg noe enkelt og genialt. Intet mindre.
Hvordan oppbevarer du krydderet? Linker? Bilder?

Jeg fant denne mens jeg surfet rundt.
Kult!

Her kan du lese framgangsmåten.

Der tida står stille

Frk Høst er himmelsk

Over henne er det bare blått. Den blåfargen høsten gjerne ikler seg når lufta er skarp og alt lukter nytt, nesten som om våren, etter at isen og snøen har trukket seg vekk fra husveggene og den våte jorda begynner å ange.

Nå renser lufta porene, folder blåfargene ut og gjør klar for hvitt, hvitt, hvitt. Men ikke ennå. Ennå skal rognebladene klamre seg til greinene og speile seg i solskinnet. Ennå skal de farge dagene gule og oransje og røde før de må gi slipp, ett for ett, mot gresset, som venter med rim i skjegget.
I år er det ikke bær på rogna . De sier at hun ikke bærer tungt to år på rad. Og derfor blir det en snørik vinter. Alt folk vet.

Jeg vet bare at ingenting er så svimmelt deilig som å ligge på rygg på bakken og stirre på himmelen. Gjennom Søstrene Rogns magiske filter.

Rødming i oktober

Jeg prøver desperat å like høsten. Det går dårlig.
Været er i det minste vakkert om dagen. Kaldt i lufta, men sola varmer såvidt det er. Og på tur skal man.

Vi har et fantastisk sted i nærmiljøet der en gjeng pensjonister har snekret og stått i, og resultatet er blant annet en lavvo der alt du trenger å ha med er niste. 

I går gikk turen dit, men vi benyttet grua ute for å nyte den vakre oktoberdagen.

I dag knipset jeg et par bilder fra hagen, astilben som er blodrød og en evigbergknapp som straks er klar for å rødme, den med. Hvorvidt det skjer før snøen legger seg, gjenstår å se.

Ellers noterer jeg at blogspot har kommet med nytt opplegg for bilder og tekst. Jeg tror jeg liker det.