Jeg har sett en sommerfugl

Jeg har sett en sommerfugl. Jeg har hatt ei diger humle på besøk i vinterhagen. Jeg har sett det spire i mitt luneste bed og ute skinner søndagen. Da trenger jeg ikke ligge under slumreteppet. Kanskje bare henge det ut og la det lufte seg? Ferdig er det i alle fall.

Flueferdig

Å sette farge på dagen

Det går langsomt fremover

For ett år siden måtte jeg legge slumreteppeprosjektet på is på grunn av betennelse i armen.

I fjor høst var jeg optimist og trodde jeg skulle bli ferdig med det til jul. Å nei. Nå har jeg forsiktig tatt det opp igjen, og tror det kun gjenstår rundt tjue ruter før jeg er i mål. Hvis jeg vil.

God morsdag!

Lyset leger alle sår

Pellisene mine har levd et tøft liv i vinter. Det har vært jevnt over iskaldt i vinterhagen, og de har dermed fått nada vann på flere måneder. Forrige helg gikk jeg over dem med saks og hard og kjærlig hånd. Kort i nakken, takk.

Sola er tilbake. Lyset leger alle sår.

Det blir lys

Søndagsbakst

... og riktig godt nytt år!

God jul!

... fra nabolaget, der julaften ble en særdeles vellykket affære for store og små.
Ønsker alle ei fortsatt fin romjul!

I fravær av sol

Ha ei fin adventstid!

Hva gjør du med krydderet?

Her i heimen er alt som heter krydder til besvær.
Til tross for relativt nytt kjøkken, var ikke krydderoppbevaringsløsninga optimal.
I dag står krydder i en kurv på benken. Greit nok. Men jeg ønsker meg noe enkelt og genialt. Intet mindre.
Hvordan oppbevarer du krydderet? Linker? Bilder?

Jeg fant denne mens jeg surfet rundt.
Kult!

Her kan du lese framgangsmåten.

Der tida står stille

Frk Høst er himmelsk

Over henne er det bare blått. Den blåfargen høsten gjerne ikler seg når lufta er skarp og alt lukter nytt, nesten som om våren, etter at isen og snøen har trukket seg vekk fra husveggene og den våte jorda begynner å ange.

Nå renser lufta porene, folder blåfargene ut og gjør klar for hvitt, hvitt, hvitt. Men ikke ennå. Ennå skal rognebladene klamre seg til greinene og speile seg i solskinnet. Ennå skal de farge dagene gule og oransje og røde før de må gi slipp, ett for ett, mot gresset, som venter med rim i skjegget.
I år er det ikke bær på rogna . De sier at hun ikke bærer tungt to år på rad. Og derfor blir det en snørik vinter. Alt folk vet.

Jeg vet bare at ingenting er så svimmelt deilig som å ligge på rygg på bakken og stirre på himmelen. Gjennom Søstrene Rogns magiske filter.

Rødming i oktober

Jeg prøver desperat å like høsten. Det går dårlig.
Været er i det minste vakkert om dagen. Kaldt i lufta, men sola varmer såvidt det er. Og på tur skal man.

Vi har et fantastisk sted i nærmiljøet der en gjeng pensjonister har snekret og stått i, og resultatet er blant annet en lavvo der alt du trenger å ha med er niste. 

I går gikk turen dit, men vi benyttet grua ute for å nyte den vakre oktoberdagen.

I dag knipset jeg et par bilder fra hagen, astilben som er blodrød og en evigbergknapp som straks er klar for å rødme, den med. Hvorvidt det skjer før snøen legger seg, gjenstår å se.

Ellers noterer jeg at blogspot har kommet med nytt opplegg for bilder og tekst. Jeg tror jeg liker det.

En siste smak av sommerminner

 

... mens høsten banker på.

Stekte, grønne tomater...

... var en fin film. Jeg har aldri smakt retten og egentlig hadde jeg ikke tenkt å delta denne gangen. Bildene er tatt med mobilen, og lyset på kjøkkenet er grelt. Men de kan jo spises, og siden jordbærene i landet har regnet ned og persillen er spist opp, vel, her kommer Trude Tomat med familie - resultatet av tre tomatplanter (fått i gave) som har levd et litt oversett liv i vinterhagen.

Til sist ble tomatene så tunge at jeg måtte plukke dem av og legge dem i ei skål. Ville de modnes der?

Det ville de.





Og jeg nyter dem på bruchetta, inspirert av denne oppskrifta:

Forrett: Bruchetta med tomat og mozarella ost:

4 skiver loff
4 skiver mozzarellaost
2 tomater
1 rødløk
evt. Balsamico-dressing

Rist loffskivene i en brødrister. Skjær av kantene. Legg 1 skive til hver på hver tallerken. Smøt litt smør på. Legg en skive mozarellaost, så en tynn skive tomat og til slutt en tynn skive rødløk på loffen. Serveres med balsamico-dressing.

Jeg fant den her.

Vind i håret

Forrige helg stakk vi til fjells. Det var deilige atten grader, blåbæra sto i bakken og bød på seg selv, vi hadde vafler og kaffe i sekken. Og kamera. Indian Summer i nord. Til helga kommer den første stormen. Da er det godt å ha et minne som dette.

Den som venter på noe godt....

Hekleri i mørketid

Kanskje noe å gå løs på igjen, nå som kveldene mørkner og brillene må hentes fram.
I vår måtte jeg legge teppeprosjektet bort på grunn av en vond arm. Hvis jeg er veldig forsiktig, så kanskje jeg blir ferdig til jul?



Det var blant annet her jeg først fikk smaken på oldemorruter, og så tok det ene det andre.
Alt er basert på restegarn. Og der har jeg litt å gå på.

Det er den tida nå

Og det kjennes vemodig.
Særlig for et vårbarn.

Jeg ser mørket komme krypende med teppet på slep, men jeg vil ikke slumre.
Jeg vil ikke fryse, jeg vil ikke smelte snøkrystaller på tunga, jeg vil bare kjenne livet boble av lys og lyst.

Men soppen sopper og blåbæra bærer neppe over med meg, den heller.

Men søt er den.

Soppen? Den er navnløs. Eller?